torsdag 16. oktober 2014

Voldtektsmann og familiefar - kampen mot driftene?

La oss være enige en gang for alle, mannen er syk og handlingene er avskyelige! Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det må ha vært, eller kan ha vært.

Bakgrunnen finner du i linken til vg:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/serieovergriperen-tok-bilder-av-ofrene/a/23316572/   Familiefaren som har begått fire overgrep mot barn og kvinner siden 2004. Han har onanert foran tenåringer, forgrepet seg på en seks år gammel jente, voldtatt en 18 år gammel kvinne og forgrepet seg på en 9 år gammel jente.

Jeg har lenge lurt på hva som gjør at et menneske kan foreta slike handlinger. Hva gjør at de ønsker, og klarer, å gjennomføre noe som vi alle vet er feil, galt og skadelig for den andre?

Nå er jo mange av disse overgriperne sosiopater på ett eller annet nivå. Jeg ville tro at det i hvertfall gjelder de som er serieovergripere, barneovergripere og de som går hakket videre og blir drapsmenn. Men likevel klarer jeg ikke å forstå dette.

Mannen som er overgriper i denne saken er egentlig fremstilt svært nøytralt, og til dels positivt. Handlingene er groteske og stygge, men overgriperen er ikke fremstilt som et monster med fangarmer, dårlig ånde og pels på ryggen. Han er en rolig familiefar med full jobb. Dette stemmer enda dårligere i mitt hode.

Kan denne mannen ha kjempet mot lystene sine i alle årene? Kan han ha hatt et ønske om å bli tatt slik at han kan få hjelp og behandling? Det virker jo nesten sånn.

Finnes det egentlig noe godt behandlingstilbud? Svaret på dette avhenger vel mest av årsaken til og drivkraften bak overgrepene. Er mannen ute etter å dominere, ha makt, plage andre, så er det vel ikke stort å gjøre? med mindre man kan pense vedkommende inn i et kontrollert SM miljø? Hvis mannen helt dyptfølt skjønner at det er galt, han gir ikke barna glede (som noen overgripere tror i enkelte situasjoner), han er ikke maktsyk og hater kvinner fordi moren hans var voldelig og vanskelig, så kanskje det er håp?

Når han nå har utført disse handlinger som for meg er ubetinget negative, så er det i det minste positivt at han innrømmer alt han har gjort. På den måten legger han i hvertfall ikke sten til ofrenes byrde ved å skape tvil rundt deres troverdighet.

Jeg håper ofrene får hjelp og støtte til å takle hendelsene og lære seg om normal seksuell adferd mellom jevngamle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar